Bedrift
Aksjonæravtale og hva den bør regulere
En aksjonæravtale regulerer forholdet mellom eierne i et selskap. Den kan blant annet avklare hvem som skal bestemme, hvordan aksjer kan selges, og hva som skjer hvis en eier slutter eller samarbeidet låser seg. Avtalen bør ses i sammenheng med vedtektene og utformes mens eierne fortsatt er enige.
Kort fortalt
Hva er en aksjonæravtale?
En aksjonæravtale er en avtale om hvordan partene skal utøve eierskapet sitt. For et vanlig norsk AS er det ikke et generelt lovkrav å ha en slik avtale. Når flere eier sammen, kan den likevel avklare spørsmål som lovens standardregler ikke løser slik eierne ønsker.
Avtalen binder i utgangspunktet dem som er parter. En ny eier blir ikke automatisk part bare ved å kjøpe aksjer. Avtalen bør derfor regulere tiltredelse, og tilslutningen må faktisk gjennomføres ved eierskiftet.
Selskapet kan etter omstendighetene selv være part i enkelte avtaleforpliktelser. Det forutsetter at avtalen inngås på selskapets vegne av noen med nødvendig myndighet, og at forpliktelsene er lovlige. En underskrift fra selskapet gjør ikke at aksjelovens ufravikelige regler kan settes til side.
Forskjellen mellom aksjonæravtale og vedtekter
Vedtektene er en del av selskapets selskapsrettslige rammeverk. Aksjonæravtalen er først og fremst en kontrakt mellom partene. Avtalens bestemmelser må derfor samordnes med vedtektene og aksjeloven.
Hvis en eier stemmer i strid med aksjonæravtalen, blir et generalforsamlingsvedtak normalt ikke ugyldig av den grunn alene. Avtalebruddet kan i stedet utløse avtalte sanksjoner eller erstatningskrav. Vedtaket kan likevel være ugyldig hvis det også strider mot loven eller vedtektene, for eksempel reglene om myndighetsmisbruk.
Omsetningsbegrensninger og andre ordninger som skal ha selskapsrettslig virkning, bør vurderes for vedtektsfesting der loven tillater det. En avtalebestemmelse og en vedtektsbestemmelse er ikke uten videre utskiftbare.
Dette bør avtalen avklare
Styring og beslutninger. Avtal hvordan partene skal stemme ved styrevalg, og hvilke beslutninger de skal støtte eller motsette seg. Bestemmelser om veto må tilpasses den lovbestemte fordelingen av myndighet mellom generalforsamling, styre og daglig leder. Et styremedlem skal ivareta styrevervet, også når vedkommende er foreslått av én bestemt eier.
Arbeidsinnsats og finansiering. Skal eierne arbeide i selskapet, skyte inn mer kapital eller stille garantier? Beskriv forpliktelsene konkret. Skill mellom eierskap, ansettelse og styreverv. At en person slutter som ansatt, innebærer ikke i seg selv at aksjene må selges.
Utbytte. En utbyttepolitikk kan avklare forventningene til uttak og reinvestering. Den kan ikke pålegge styret eller generalforsamlingen å gjennomføre en ulovlig utdeling. Aksjelovens krav til kapital og likviditet gjelder også når eierne har avtalt noe annet seg imellom.
Salg og eierskifte. Avklar forkjøpsrett, eventuelle salgsforbud, samtykkekrav og plikt til å tiltre avtalen. Lovens forkjøpsrett er normalt en rett som aktualiseres ved eierskifte; den er ikke uten videre det samme som en plikt til å tilby aksjene til medeierne før et salg.
Medsalgsrett og medsalgsplikt. Medsalgsrett kan gi en eier rett til å delta i et salg, mens medsalgsplikt kan pålegge en avtalepart å selge når bestemte vilkår er oppfylt. Definer terskler, pris, oppgjørsform, garantier og ansvar. Ordene «samme vilkår» løser ikke alle spørsmål når eierne har ulike roller eller mottar ulikt vederlag.
Verdsettelse. Avklar hvem som verdsetter aksjene, hvilket tidspunkt som gjelder, hvordan gjeld og kontanter håndteres, og hvordan uenighet om beregningen avgjøres. En modell bør passe virksomheten. Et fast resultatmultiplum kan for eksempel fungere dårlig når resultatet er negativt eller påvirkes av eierlønn.
Når en eier slutter eller samarbeidet låser seg
Avtalen bør regulere dødsfall, langvarig fravær, konkurs og andre situasjoner som kan påvirke eierskapet. Det må vurderes konkret hvordan ordningen virker sammen med arve-, familie- og kreditorreglene. En skilsmisse betyr ikke automatisk at aksjer overføres til en tidligere ektefelle.
Ved 50/50-eierskap er det særlig viktig å ha en løsning for vedvarende uenighet. En trinnvis ordning med forhandling, mekling og til slutt en avtalt kjøps- eller salgsprosess kan gi en vei videre. Budmekanismer må vurderes opp mot partenes finansiering og styrkeforhold, slik at en økonomisk sterkere eier ikke får en urimelig fordel.
Konkurranseforbud og tvisteløsning må vurderes særskilt
Et konkurranseforbud må vurderes ut fra innholdet og den reelle sammenhengen det inngår i. For eiere som også er ansatte, kan arbeidsmiljøloven kapittel 14 A få betydning. Det er ikke tilstrekkelig å plassere klausulen i aksjonæravtalen eller kalle den en eierforpliktelse. Også avtaleloven §§ 36 og 38 og konkurransereglene kan være relevante.
Voldgift kan være et alternativ til ordinære domstoler, men er ikke automatisk raskere eller rimeligere. Voldgiftsbehandlingen og avgjørelsen er heller ikke automatisk underlagt taushetsplikt, jf. voldgiftsloven § 5. Et ønske om fortrolighet må håndteres uttrykkelig.
Ofte stilte spørsmål
Kan vi bruke en mal?
En mal kan være et utgangspunkt. Den må tilpasses eierstruktur, vedtekter, finansiering og eiernes roller. Uklare standardbestemmelser om pris eller plikt til å selge kan skape den konflikten avtalen skulle forebygge.
Må alle eierne signere?
Avtalen binder normalt bare avtalepartene. Skal forpliktelsene gjelde alle eierne, må alle bli bundet på gyldig måte. Det må også avklares hvordan senere eiere tiltrer.
Når bør avtalen oppdateres?
Gjennomgå avtalen ved nye eiere, kapitalinnhenting, endrede arbeidsroller, generasjonsskifte og planlagt salg. Kontroller samtidig om vedtekter, arbeidsavtaler og andre avtaler må endres.
Få aksjonæravtalen vurdert
Vi bistår med å utforme og gjennomgå aksjonæravtaler. Ta kontakt om eierstrukturen og spørsmålene dere trenger å avklare, så kan vi vurdere hvilket avtaleverk selskapet trenger. Førstevurderingen er gratis og uforpliktende – bruk kontaktskjemaet.