Bedrift

Aksjonærkonflikt og minoritetsvern i aksjeselskap

En aksjonærkonflikt bør håndteres ved å avklare hvilke beslutninger og handlinger uenigheten gjelder, hvilke rettigheter eierne har, og hvilke frister som løper. Aksjeloven beskytter også minoriteten, men gir ikke en generell rett til å få viljen sin eller bli kjøpt ut. Løsningen kan være forhandling, kontroll med selskapsbeslutninger eller et særskilt rettslig krav.

Kort fortalt

    Skill mellom eierrollen og andre roller

    En person kan være aksjeeier, ansatt, daglig leder og styremedlem samtidig. Rettighetene i én rolle gjelder ikke automatisk i de andre. Opphør av et arbeidsforhold innebærer for eksempel ikke i seg selv at personen mister aksjene.

    Start med aksjonæravtalen, vedtektene, aksjeeierboken og relevante protokoller. Avklar hvem som har besluttet hva, og om uenigheten gjelder styring, arbeidsinnsats, utbytte, verdioverføringer eller salg. En konflikt om manglende utbytte er et annet spørsmål enn et mulig ulovlig uttak til en medeier.

    Hvilket vern har en minoritetsaksjonær?

    Aksjeloven §§ 5-21 og 6-28 setter grenser for myndighetsmisbruk. Generalforsamlingen og ledelsen kan ikke bruke myndigheten til å gi bestemte eiere eller andre en urimelig fordel på selskapets eller andre eieres bekostning.

    At et flertall treffer en beslutning minoriteten er uenig i, er ikke i seg selv misbruk. Lønn til en arbeidende eier, forskjeller i arbeidsoppgaver og tilbakeholdt overskudd kan ha saklige grunner. Vurderingen må bygge på blant annet avtaler, motytelser, økonomi og hvordan ordningen faktisk virker.

    VirkemiddelHvem og sentrale vilkårFrist eller begrensning
    Opplysninger på generalforsamlingenAksjeeiere kan kreve opplysninger innenfor § 5-15Loven har grenser, blant annet ved uforholdsmessig skade for selskapet
    Ekstraordinær generalforsamlingSkriftlig krav fra eiere med minst en tidel av aksjekapitalen om et bestemt emne§ 5-6 regulerer innkalling og gjennomføring
    UgyldighetssøksmålBlant annet aksjeeier kan angripe ulovlig generalforsamlingsbeslutningHovedregel tre måneder fra beslutningen; § 5-23 har unntak
    GranskingMinst en tidel av representert aksjekapital må støtte forslaget på generalforsamlingenEnhver aksjeeier kan deretter kreve gransking innen én måned; retten krever saklig grunn
    Krav om høyere utbytteEiere med minst en tidel av samlet aksjekapital kan be tingretten vurdere urimelig lavt utbytteGrenser i § 8-4, § 8-1 og vedtektene
    Uttreden eller utløsningSærskilte vilkår i §§ 4-24 og 4-25Ingen generell rett til å kreve et oppkjøp
    ErstatningKrever blant annet ansvarsgrunnlag, tap og årsakssammenheng§ 17-1 og øvrige regler om kravet må vurderes

    Hvordan krever en aksjonær gransking?

    Forslag om gransking fremmes etter § 5-25. Hvis eiere med minst en tidel av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen støtter forslaget, kan enhver aksjeeier innen én måned be tingretten beslutte gransking.

    Terskelen knytter seg altså til kapitalen som er representert i møtet, ikke nødvendigvis til hele aksjekapitalen. Tingretten må i tillegg finne saklig grunn, jf. § 5-26. En tilstrekkelig oppslutning gir ikke automatisk en gransking. Selskapet dekker kostnadene ved granskingen etter § 5-26 fjerde ledd; partenes øvrige prosesskostnader må vurderes særskilt.

    Kan minoriteten kreve mer utbytte?

    Eiere med minst en tidel av aksjekapitalen kan anmode tingretten om høyere utbytte etter § 8-4. Det kreves at utbyttet er urimelig lavt ut fra hensynet til eierne, selskapets likviditet og forholdene ellers. Retten kan avvise anmodningen hvis det ikke først er gjort rimelige forsøk på å få styret og eventuelt generalforsamlingen med på høyere utbytte.

    Retten kan ikke beslutte utdelt mer enn fem prosent av selskapets egenkapital etter balansen, eller mer enn det § 8-1 og vedtektene tillater. Et godt årsresultat gir derfor ikke i seg selv hver aksjeeier rett til et bestemt utbytte.

    Når kan en eier kreve å komme ut?

    Uttreden etter § 4-24 krever tungtveiende grunner knyttet til de forholdene bestemmelsen angir, blant annet myndighetsmisbruk eller et alvorlig og varig motsetningsforhold om driften. Hensynet til selskapet og muligheten for en annen kjøper kan begrense kravet. Søksmål må reises innen rimelig tid.

    Selskapet kan på sin side kreve en aksjeeier utløst etter § 4-25 når de særskilte vilkårene er oppfylt. Det er selskapet som reiser saken, etter generalforsamlingsbeslutning på forslag fra styret. Et flertall kan ikke uten videre vedta å fjerne en medeier fordi samarbeidet er vanskelig.

    Oppløsning ved dom etter § 16-19 er en særlig inngripende mulighet ved myndighetsmisbruk når særlig tungtveiende grunner taler for det. Kravet kan fremmes av en aksjeeier; det gjelder ikke et krav om minst 25 prosent eierskap.

    Hva gjelder ved 90 prosent eierskap?

    Aksjeloven § 4-26 har en særregel om tvungen overføring av aksjer når et morselskap alene eller gjennom datterselskaper eier ni tideler eller mer av aksjene og har en tilsvarende andel av stemmene. Det er altså minst 90 prosent av både aksjer og stemmer, ikke et generelt krav om mer enn 90 prosent.

    Reglene gjelder tilsvarende for aksjeeiere som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, herunder fysiske personer, jf. aksjeloven § 4-26 syvende ledd. Hver minoritetsaksjeeier kan på samme vilkår kreve seg innløst. Andre grunnlag kan likevel være relevante, blant annet en gyldig medsalgsplikt. Slike klausuler må vurderes etter avtalen og øvrige regler.

    Hva bør styret gjøre mens eierne krangler?

    Styret må ivareta selskapets interesser og følge lov og vedtekter. Det må håndtere inhabilitet etter § 6-27, vurdere likebehandling og dokumentere beslutningene. Styret skal ikke gjennomføre ulovlige instrukser fra generalforsamlingen.

    En aksjonæravtale kan gi viktige løsninger, men den erstatter ikke lovens minoritetsvern eller de selskapsrettslige beslutningsreglene. Ved et avtalt oppgjør bør partene avklare verdsettelse, betaling, sikkerhet og hvilke krav som avsluttes.

    Ofte stilte spørsmål

    Har en aksjeeier rett til alle styreprotokoller og bilag?

    Ikke som en generell følge av eierskapet. Loven gir bestemte informasjonsrettigheter, blant annet på generalforsamlingen, og tilgang til generalforsamlingsprotokollen. Videre rettigheter kan følge av avtale eller et særskilt rettsgrunnlag. Gransking er ett mulig kontrolltiltak.

    Er to eiere med 50 prosent hver alltid handlingslammet?

    Nei. Hvilke beslutninger som kan tas, avhenger av flertallskrav, vedtekter, styresammensetning og eventuelle avtaler. En vedvarende låsning bør løses med en gjennomførbar beslutnings- eller exitordning.

    Bør vi gå rett til retten?

    Det avhenger av risiko og frister. Forhandling kan være hensiktsmessig, men bør ikke føre til at en søksmålsfrist løper ut eller at verdier og bevis går tapt. Vurder disse spørsmålene parallelt.

    Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning.

    Se alle artikler

    Få oversikt over rettigheter og handlingsrom

    Vi bistår eiere og selskaper i aksjonærkonflikter. Ta kontakt om de aktuelle beslutningene, avtalene og fristene, slik at vi kan vurdere en forhandlet løsning og eventuelle rettslige skritt. Førstevurderingen er gratis og uforpliktende – bruk kontaktskjemaet.

    Få en uforpliktende vurdering Kontakt oss