Bedrift
Kjøp og salg av virksomhet fra avtale til overtakelse
Ved kjøp eller salg av virksomhet må partene avklare hva som overdras, hvordan prisen beregnes, og hvem som bærer risikoen for feil og forpliktelser. Valget mellom aksjekjøp og innmatskjøp påvirker blant annet kontrakter, ansatte, skatt og behovet for samtykker. Disse spørsmålene bør avklares før intensjonsavtalen låser de viktigste premissene.
Kort fortalt
Forskjellen mellom aksjekjøp og innmatskjøp
Ved et aksjekjøp skifter aksjene eier, mens selskapet fortsatt eier virksomheten og er part i sine avtaler. Kjøperen overtar den økonomiske risikoen knyttet til selskapet, også historiske forhold som ikke er fanget opp eller dekket av avtalen.
Ved innmatskjøp overdras nærmere angitte eiendeler, rettigheter og eventuelle forpliktelser. Partene kan avgrense overdragelsen, men kan ikke avtale seg bort fra rettigheter som tilkommer ansatte, kreditorer eller offentlige myndigheter. Historisk risiko blir derfor ikke automatisk igjen hos selger i alle relasjoner.
| Tema | Aksjekjøp | Innmatskjøp |
|---|---|---|
| Det som overdras | Aksjer i selskapet | Avtalte eiendeler, rettigheter og eventuelle forpliktelser |
| Avtaler | Samme avtalepart består; eierskifteklausuler må kontrolleres | Overføring av plikter og avtaleposisjoner kan kreve samtykke |
| Ansatte | Arbeidsgiver er normalt samme juridiske person | Kapittel 16 kan gjelde når vilkårene for virksomhetsoverdragelse er oppfylt |
| Historiske forhold | Forpliktelsene ligger fortsatt i selskapet | Avtalen og relevante særregler bestemmer hva som følger med |
| Skatt | Selgers og kjøpers skatteposisjon må vurderes | Skatt, avgift og eventuell fordeling av kjøpesum må vurderes |
Hva bør intensjonsavtalen regulere?
En intensjonsavtale kan avklare struktur, prisforutsetninger, tidsplan, selskapsundersøkelse og nødvendige godkjennelser. Skill tydelig mellom vilkår som er ment å binde, og vilkår som bare beskriver et forhandlingsutgangspunkt.
Konfidensialitet, eksklusivitet og kostnadsfordeling kan være bindende selv om partene ennå ikke har bundet seg til å gjennomføre selve kjøpet. Betegnelsen «uforpliktende» erstatter ikke en vurdering av avtalens innhold og partenes opptreden.
Due diligence før virksomhetskjøpet
En due diligence er en undersøkelse av selskapet eller virksomheten som skal kjøpes. Omfanget bør styres av verdi, risiko og hva kjøperen faktisk trenger å vite.
- Eierskap og selskapsforhold: aksjeeierbok, vedtekter, aksjonæravtaler, heftelser, fullmakter og tidligere kapitalendringer.
- Kontrakter: viktige kunder og leverandører, oppsigelsesadgang, eierskifteklausuler, leieavtaler og lisenser.
- Ansatte: arbeidsavtaler, bonus, pensjon, tariffavtaler, innleie og pågående personalsaker.
- Rettigheter og personopplysninger: eierskap til programvare, varemerker og domener, samt lovlig tilgang til data og behandling av personopplysninger.
- Økonomi og ansvar: gjeld, sikkerheter, skatt, avgift, tvister, garantier, tillatelser og mulige krav som ikke fullt ut fremgår av regnskapet.
Dokumenttilgang må organiseres med nødvendig konfidensialitet og personvern. Funn bør følges opp med tiltak, prisjustering, særskilt ansvar eller vilkår for gjennomføring. En rapport som bare arkiveres, gir liten beskyttelse.
Hva bør kjøpsavtalen inneholde?
Beskriv det som overdras, kjøpesummen og oppgjørsmekanismen presist. Ved aksjekjøp bør blant annet garantier, kjøperens kunnskap, ansvarsbegrensninger, kravsfrister og fremgangsmåten ved krav avklares. Et garantikrav har begrenset verdi hvis selgeren ikke kan gjøre opp; sikkerhet eller tilbakehold kan derfor være aktuelt.
Prisjusteringer bør definere blant annet netto gjeld, kontanter og arbeidskapital, med tydelige regnskapsprinsipper og en løsning ved beregningsuenighet. Ved resultatavhengig etteroppgjør, ofte kalt earn-out, bør partene også avtale hvordan virksomheten kan drives i perioden og hvilken informasjon selgeren får.
Hvis en selger skal fortsette som ansatt eller eier, må rolle, arbeidsvilkår og eventuelle konkurransebegrensninger samordnes. Reglene for en konkurranseklausul vurderes etter realiteten, ikke bare etter hvilket dokument klausulen står i.
Når gjelder reglene om virksomhetsoverdragelse?
Arbeidsmiljøloven kapittel 16 gjelder ved overføring til en annen arbeidsgiver av en selvstendig enhet som beholder sin identitet. Ikke ethvert salg av eiendeler oppfyller vilkårene. Ved ordinært aksjesalg skifter normalt ikke arbeidsgiveren, og aksjesalget utløser derfor ikke i seg selv kapittel 16.
Når reglene gjelder, overføres som utgangspunkt rettigheter og plikter i arbeidsforholdene til ny arbeidsgiver. Tariffavtale og pensjon har særregler som må vurderes. Arbeidstakerne har reservasjonsrett, og fristen arbeidsgiver setter kan ikke være kortere enn 14 dager etter at informasjon etter § 16-6 er gitt.
Tidligere og ny arbeidsgiver skal informere og drøfte med tillitsvalgte så tidlig som mulig. Berørte arbeidstakere skal også få informasjon. Overdragelsen er ikke i seg selv grunnlag for oppsigelse eller avskjed, jf. § 16-4. Andre endringer og bemanningstiltak må ha et selvstendig lovlig grunnlag.
Må oppkjøpet meldes til Konkurransetilsynet?
Etter den alminnelige norske meldeplikten skal en foretakssammenslutning som utgangspunkt meldes når de involverte foretakene samlet har årlig omsetning i Norge over én milliard kroner, og minst to av foretakene hver har over 100 millioner kroner i slik omsetning. Det er de relevante foretakene og omsetningsreglene som avgjør beregningen, ikke bare prisen på transaksjonen.
Konkurransetilsynet kan på vilkår pålegge melding også under tersklene. Meldepliktige transaksjoner kan ikke gjennomføres i strid med gjennomføringsforbudet i konkurranseloven § 19. Andre godkjennelser, EØS-regler eller sektorspesifikke begrensninger kan også være relevante.
Skatt og avgift kan påvirke strukturen
Fritaksmetoden kan få betydning når en selskapsaksjonær selger aksjer, men vilkår og unntak må kontrolleres. Ved innmatsalg må blant annet beskatning av gevinst, kjøpers skattemessige inngangsverdier og merverdiavgift vurderes. Et innmatskjøp gir ikke automatisk full avskrivningsrett for hele kjøpesummen.
Ofte stilte spørsmål
Er signering og overtakelse det samme?
Ikke nødvendigvis. Avtalen kan signeres først, mens gjennomføring og oppgjør skjer når avtalte vilkår er oppfylt, for eksempel samtykker og myndighetsgodkjennelser.
Bør vi kjøpe aksjene eller eiendelene?
Det avhenger blant annet av risiko, kontrakter, ansatte, finansiering og skatt. Valget bør tas etter en samlet vurdering, ikke bare etter hva én av partene normalt foretrekker.
Hva hvis vi finner en feil etter overtakelsen?
Undersøk kjøpsavtalens varslingsregler og frister straks. Sikre dokumentasjon og vurder et krav før fristene løper ut. Avtalte kravsfrister og lovens foreldelsesregler må håndteres hver for seg.
Få bistand før de viktigste valgene tas
Vi bistår ved kjøp og salg av virksomhet, fra struktur og selskapsundersøkelse til avtale og gjennomføring. Ta kontakt før intensjonsavtalen signeres, slik at risiko og gjennomføringsvilkår kan vurderes tidlig. Førstevurderingen er gratis og uforpliktende – bruk kontaktskjemaet.