Bedrift

Kontrolltiltak og innsyn i e-post

Arbeidsgiver eier kanskje e-postkontoen og har teknisk tilgang. Det gir ikke i seg selv rett til å lese innholdet. Et lovlig innsyn krever både et tilstrekkelig grunnlag og riktig fremgangsmåte.

Kort fortalt

    Tre regelsett samtidig

    Kontrolltiltak kan utløse krav i flere regelsett som gjelder ved siden av hverandre:

    • Arbeidsmiljøloven kapittel 9 stiller krav til at tiltaket er saklig begrunnet og ikke innebærer en uforholdsmessig belastning, jf. § 9-1.
    • Personvernforordningen gjelder i tillegg når kontrolltiltaket innebærer behandling av personopplysninger, jf. § 9-1 andre ledd.
    • E-postforskriften regulerer innsyn innenfor sitt virkeområde, blant annet i den enkelte arbeidstakerens jobbpostkasse, personlige områder i virksomhetens nettverk og elektronisk utstyr stilt til disposisjon i arbeidet.

    Fellespostkasser og fellesområder vurderes etter de alminnelige personvernreglene. Forskriften gir ikke i seg selv adgang til den ansattes private e-postkonto. At vilkårene for et konkret innsyn er oppfylt, fritar heller ikke arbeidsgiver fra prosedyrekravene.

    Prosessen før et kontrolltiltak innføres

    Arbeidsmiljøloven § 9-2 krever at arbeidsgiver så tidlig som mulig drøfter behov, utforming, gjennomføring og vesentlige endringer i kontrolltiltak med de tillitsvalgte. Før iverksettelse skal berørte ansatte få informasjon om formålet, de praktiske konsekvensene og antatt varighet. Behovet skal jevnlig evalueres sammen med de tillitsvalgte.

    Dette gjelder blant annet rutiner for logging, GPS og andre kontrolltiltak. For innsyn i e-post må rutinene for når og hvordan innsyn kan skje, drøftes på systemnivå. Ved det konkrete innsynet kommer e-postforskriftens prosedyrekrav i tillegg.

    Vilkårene for innsyn i e-post

    E-postforskriften § 2 åpner for innsyn i to situasjoner:

    • Når innsynet er nødvendig for den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten. Sykdom eller fratreden kan skape et konkret behov, men gir ikke i seg selv innsynsrett.
    • Når det foreligger begrunnet mistanke om at arbeidstakerens bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på pliktene i arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed.

    Mistanken må være konkret og underbygd. En diffus uro eller et ønske om å undersøke om noe kan ha skjedd, er ikke nok. Arbeidsgiver må også ha et gyldig behandlingsgrunnlag etter GDPR, normalt en konkret interesseavveining etter artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Vurder mindre inngripende alternativer og avgrens innsynet til det som er nødvendig.

    Prosedyren som må følges

    Etter forskriften § 3 skal arbeidstakeren så langt som mulig varsles og få uttale seg før innsynet. Varselet skal begrunne hvorfor vilkårene anses oppfylt og forklare arbeidstakerens rettigheter, blant annet retten til å protestere etter artikkel 21 der den gjelder. Retten til å protestere er ikke en ubetinget vetorett, men protesten må vurderes etter reglene.

    Arbeidstakeren skal så langt som mulig få anledning til å være til stede og har rett til bistand fra tillitsvalgt eller annen representant. Skjer innsynet uten forhåndsvarsel eller uten arbeidstakeren til stede, skal arbeidstakeren som hovedregel få skriftlig underretning så snart innsynet er gjennomført. Den skal blant annet beskrive metode, hvilke e-poster eller dokumenter som ble åpnet, og resultatet. Eventuelle unntak fra informasjon må ha lovlig grunnlag.

    Innsynet skal ikke gå lenger enn formålet krever. Avgrens periode, søkeord og tilganger. Åpnede dokumenter som viser seg å være unødvendige eller irrelevante for formålet, skal straks lukkes, og eventuelle kopier slettes. Gjennomføringen skal så langt som mulig unngå å endre opplysningene og gjøre funnene etterprøvbare.

    Forbudet mot overvåking

    E-postforskriften § 2 andre ledd forbyr som utgangspunkt overvåking av ansattes bruk av elektronisk utstyr, også internett. Unntakene gjelder tiltak for å administrere virksomhetens datanettverk eller avdekke eller oppklare sikkerhetsbrudd i nettverket. Også da må kravene i GDPR være oppfylt. Sikkerhetslogger kan ikke brukes til generell kontroll av de ansattes tidsbruk eller produktivitet.

    Ved fratreden skal e-postkassen som hovedregel avsluttes. Et særskilt behov kan begrunne at kontoen holdes åpen i en kort periode. Innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften, skal slettes innen rimelig tid. Relevant virksomhetsdokumentasjon bør sikres i riktige systemer. En midlertidig åpen konto gir ikke fri adgang til innsyn eller automatisk videresending.

    Kamera og GPS

    Kameraovervåking reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 9, forskrift om kameraovervåking i virksomhet og GDPR. Arbeidsmiljøloven § 9-6 gir hjemmel for forskriften. At kameraet har et legitimt formål, er ikke alene nok til at overvåkingen er lovlig.

    For GPS og annen sporing er formålsbegrensning viktig. I Rt-2013-143, Avfallsservice, vurderte Høyesterett sammenstilling av elektroniske tømmingslogger og timelister etter den daværende personopplysningsloven. Høyesterett kom til at sammenstillingen manglet hjemmel i den daværende personopplysningsloven (dissens om begrunnelsen, ikke om resultatet). Arbeidstakeren fikk likevel ikke oppreisning. Anken gjaldt ikke oppsigelsens gyldighet.

    Etter GDPR må videre bruk av opplysninger vurderes opp mot det opprinnelige formålet og de øvrige vilkårene for behandlingen. At en virksomhet lovlig samler inn logger for ett formål, betyr ikke at opplysningene fritt kan brukes til kontroll av ansatte.

    Hva står på spill?

    Ulovlig innsyn kan føre til reaksjoner fra Datatilsynet og få betydning i en senere arbeidsrettssak. Om materialet kan brukes som bevis, må vurderes konkret etter tvisteloven § 22-7. Ulovlig innhenting gir ikke automatisk bevisavskjæring eller ugyldig oppsigelse. En senere retting gjør ikke det opprinnelige lovbruddet ugjort, men virksomheten kan fortsatt ha plikt til å rette forholdet.

    Ofte stilte spørsmål

    Kan arbeidsgiver lese e-posten til en ansatt som er sykmeldt?

    Det kan være lovlig når innsynet er konkret nødvendig for den daglige driften eller andre berettigede virksomhetsinteresser, og de øvrige vilkårene er oppfylt. Sykmelding alene er ikke nok. Arbeidsgiver må vurdere mindre inngripende alternativer, ha et behandlingsgrunnlag etter GDPR og følge forskriftens prosedyre.

    Må arbeidsgiver varsle før innsyn i e-post?

    Arbeidstakeren skal så langt som mulig varsles og få uttale seg på forhånd. Ved innsyn uten forhåndsvarsel eller uten arbeidstakeren til stede, skal det som hovedregel gis skriftlig underretning så snart innsynet er gjennomført. Underretningen skal blant annet opplyse om begrunnelse, rettigheter, metode, hvilke dokumenter som ble åpnet, og resultatet.

    Kan arbeidsgiver overvåke ansattes internettbruk?

    Som utgangspunkt er det forbudt. Forskriften åpner for tiltak for å administrere datanettverket eller avdekke eller oppklare sikkerhetsbrudd i nettverket, forutsatt at også GDPR-kravene er oppfylt. Unntakene gir ikke adgang til generell kontroll av den enkeltes tidsbruk eller produktivitet.

    Hva skjer med e-postkassen når en ansatt slutter?

    Den skal som hovedregel avsluttes ved arbeidsforholdets opphør. Et særskilt behov kan begrunne at kontoen holdes åpen en kort periode. Innhold som ikke er nødvendig for den daglige driften, skal slettes innen rimelig tid. Eventuelt innsyn må fortsatt oppfylle de vanlige vilkårene.

    Rettslig grunnlag

    Tvisteloven § 22-7

    Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning.

    Se alle artikler

    Kontakt oss

    Vurderer dere innsyn i en ansatts e-post? Vi bistår med å vurdere grunnlaget og fremgangsmåten. Kontakt oss før innsynet gjennomføres.

    Få en uforpliktende vurdering Kontakt oss