Bedrift

Leverandører skytjenester og tredjeland

En skyleverandør kan håndtere opplysningene, men virksomheten beholder sine egne plikter etter GDPR. Før dere tar i bruk tjenesten, må dere avklare leverandørens rolle, avtalevilkårene og eventuelle overføringer ut av EØS.

Kort fortalt

    Hvem er hvem?

    Den som bestemmer formålet og de vesentlige midlene for behandlingen, er behandlingsansvarlig. En leverandør som behandler personopplysninger på virksomhetens vegne og etter instruks, er databehandler. Rollen må vurderes for hver behandling. Samme leverandør kan være databehandler for én aktivitet og selvstendig behandlingsansvarlig for en annen. Dersom formål og vesentlige midler bestemmes sammen, kan det foreligge felles behandlingsansvar etter artikkel 26.

    Rollene følger de faktiske forholdene. I Timegrip-vedtaket 16. januar 2026 la Datatilsynet til grunn at leverandøren var blitt behandlingsansvarlig for den aktuelle videre behandlingen etter kundens konkurs. Timegrip tok selv beslutninger om blant annet bruk, lagring og tilgang, og kunne ikke avvise innsynskrav ved å vise til betegnelsen databehandler i avtalen.

    Hva databehandleravtalen må inneholde

    Artikkel 28 krever en skriftlig avtale, også elektronisk. Den skal beskrive behandlingens gjenstand, varighet, art og formål, typen opplysninger, kategoriene av registrerte og den behandlingsansvarliges plikter og rettigheter. Avtalen skal blant annet fastsette at databehandleren:

    • følger dokumenterte instrukser, også ved tredjelandsoverføringer. Unntak gjelder der unionsretten eller relevant nasjonal rett i EØS krever behandling; databehandleren skal da informere på forhånd, med mindre loven forbyr dette av viktige allmenne hensyn
    • sikrer at personer med autorisert tilgang har forpliktet seg til konfidensialitet eller er underlagt en egnet lovbestemt taushetsplikt
    • gjennomfører egnede tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak etter artikkel 32
    • bare bruker underdatabehandlere etter særskilt eller generell skriftlig forhåndsgodkjenning, og pålegger dem de samme relevante personvernforpliktelsene. Ved generell godkjenning skal dere varsles om planlagte endringer og kunne motsette dere dem
    • bistår med de registrertes rettigheter gjennom egnede tiltak så langt det er mulig, og med pliktene i artikkel 32–36, herunder sikkerhet, brudd, DPIA og forhåndsdrøftelser, med hensyn til behandlingens art og tilgjengelig informasjon
    • etter deres valg sletter eller tilbakeleverer personopplysningene når behandlingstjenesten avsluttes, og sletter kopier med mindre unionsretten eller relevant nasjonal rett i EØS krever lagring
    • gir tilgang til informasjon som viser at artikkel 28 er fulgt, og muliggjør og bidrar til revisjoner og inspeksjoner fra dere eller en kontrollør dere har bemyndiget
    • straks informerer dere dersom databehandleren mener en instruks bryter GDPR eller andre relevante personvernregler i EØS

    Kontroller at avtalen beskriver den faktiske tjenesten. Se særlig på underdatabehandlere, sikkerhet, bruddvarsling, kontrollmuligheter og hva som skjer med data og kopier når tjenesten avsluttes. Hovedleverandøren er fortsatt ansvarlig overfor dere for underdatabehandlerens oppfyllelse av de aktuelle personvernforpliktelsene.

    Overføring ut av EØS

    Når personopplysninger overføres ut av EØS, må det finnes et grunnlag etter kapittel V i tillegg til det ordinære behandlingsgrunnlaget. Disse alternativene er særlig aktuelle:

    • Adekvansbeslutning etter artikkel 45. Kommisjonen har blant annet slike beslutninger for Storbritannia, Sveits, Japan og Sør-Korea, innenfor beslutningenes virkeområde. De kan brukes også av norske virksomheter. Kontroller at den konkrete mottakeren og behandlingen omfattes.
    • Egnede garantier etter artikkel 46, for eksempel standard personvernbestemmelser, SCC. Ved bruk av SCC må virksomheten vurdere mottakerlandets regler og praksis og om garantiene virker i den konkrete overføringen. Vurderingen omtales ofte som en TIA.
    • Snevre unntak etter artikkel 49. Vilkårene varierer, og flere alternativer krever leilighetsvise overføringer. Bestemmelsen er normalt ikke et egnet grunnlag for stabil og løpende bruk av en skyleverandør.

    SCC er ikke tilstrekkelig bare fordi avtalen er signert. Schrems II-dommen og standardbestemmelsene krever at beskyttelsen vurderes i praksis. Supplerende tiltak kan være nødvendige. Hvis tilstrekkelig beskyttelse ikke kan sikres, må overføringen stanses eller løsningen endres.

    Kartlegg også supporttilgang, underdatabehandlere og videreoverføringer. Lagring på en server i EØS utelukker ikke en overføring hvis opplysningene gjøres tilgjengelige for en mottaker i et tredjeland. Utenlandsk eierskap er ikke alene en overføring; det avgjørende er den konkrete behandlingen, tilgangene og de rettslige forholdene.

    Særlig om USA

    EU–US Data Privacy Framework, DPF, kan brukes som overføringsgrunnlag til amerikanske virksomheter med aktiv og relevant sertifisering. Kontroller riktig juridisk enhet og at sertifiseringen dekker de aktuelle opplysningene, herunder HR-data der det er relevant. Ordningen erstatter ikke krav om behandlingsgrunnlag, informasjon, sikkerhet og databehandleravtale der leverandørrollen krever det.

    EU-domstolens underrett (Underretten) forkastet 3. september 2025 søksmålet mot adekvansbeslutningen i Latombe-saken. Dommen ble anket 31. oktober 2025, og ankesaken C-703/25 P er registrert som pågående per 26. oktober 2026. Etter USAs høyesteretts avgjørelse i Trump v. Slaughter ba Personvernrådet 31. juli 2026 Kommisjonen vurdere mulige følger for DPF. Adekvansbeslutningen står fortsatt på Kommisjonens oversikt over gjeldende beslutninger.

    Følg utviklingen og ha en plan for endringer. SCC kan være et alternativ, men krever en oppdatert vurdering og eventuelle nødvendige tilleggstiltak. Forhold som undergraver DPF, kan også påvirke vurderingen etter SCC. En reserveavtale alene garanterer derfor ikke at overføringene kan fortsette. Når overføringen faktisk er dekket av en gyldig adekvansbeslutning, er en egen TIA ikke et generelt tilleggskrav.

    Bruk av KI-verktøy

    Når ansatte legger kundeopplysninger, personalsaker eller CV-er inn i et KI-verktøy, behandler virksomheten personopplysninger og kan gjøre dem tilgjengelige for en leverandør. Før bruk må dere avklare formål, nødvendighet og rettslig grunnlag, herunder et relevant unntak i artikkel 9 hvis særlige kategorier skal behandles. Vurder blant annet:

    • Hvilken rolle har leverandøren for de ulike formålene? Hvis den er databehandler, må avtalen dekke tjenesten og den versjonen som faktisk brukes.
    • Brukes opplysningene til modelltrening eller andre egne formål hos leverandøren? Å slå av trening er bare ett tiltak og gjør ikke bruken automatisk lovlig.
    • Hvor lagres og behandles opplysningene, hvem har tilgang, og finnes det et gyldig grunnlag for eventuelle tredjelandsoverføringer?
    • Er de ansatte kjent med hvilke verktøy og opplysninger som er tillatt? Bruk godkjente kontoer og løsninger, begrens opplysningene og fastsett rutiner for informasjon til de berørte, tilgang og sletting.

    Gjennomfør en DPIA før behandling som sannsynligvis medfører høy risiko. Bruk av KI til helautomatiserte avgjørelser med rettsvirkning eller tilsvarende betydelig virkning må vurderes etter artikkel 22. Ikke alle KI-verktøy eller anvendelser utløser disse pliktene. Virksomhetens taushetsplikt og andre regler må også vurderes. Endringer i EUs KI-regelverk fritar ikke fra GDPR.

    Ofte stilte spørsmål

    Når trenger vi databehandleravtale?

    Når en leverandør behandler personopplysninger på deres vegne. Det er vanlig ved lønn, HR, skylagring og IT-drift, men rollen må vurderes konkret. Leverandøren kan ha et selvstendig ansvar for andre formål eller egne lovplikter. Avtalen må være på plass før behandlingen på deres vegne starter.

    Er det lov å overføre personopplysninger til USA?

    Ja, når overføringen har et gyldig grunnlag og øvrige GDPR-krav er oppfylt. DPF kan brukes når riktig mottaker har aktiv sertifisering som dekker opplysningene. SCC kan være et alternativ etter en konkret overføringsvurdering og eventuelle nødvendige tilleggstiltak. SCC er ikke en garanti for at enhver overføring kan gjennomføres.

    Kan ansatte bruke ChatGPT og andre KI-verktøy med kundeopplysninger?

    Bare når virksomheten har vurdert og godkjent den konkrete bruken. Det krever blant annet et lovlig formål og grunnlag, dataminimering, sikkerhet, relevant informasjon og kontroll på leverandørens bruk og eventuelle tredjelandsoverføringer. Databehandleravtale kreves når leverandøren er databehandler. Bruk godkjente kontoer; en innstilling som slår av trening, er ikke nok alene.

    Hvem har ansvaret hvis leverandøren vår blir hacket?

    Dere beholder pliktene som behandlingsansvarlig, mens databehandleren har egne plikter og eget mulig ansvar. Et angrep gir ikke automatisk gebyr- eller erstatningsansvar; vilkårene for den aktuelle reaksjonen må vurderes. Databehandleren skal varsle dere uten ugrunnet opphold. Dere må vurdere myndighetsmelding og underretning til de berørte, eventuelt med bistand fra en fullmektig.

    Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning.

    Se alle artikler

    Kontakt oss

    Vi gjennomgår databehandleravtaler og overføringsgrunnlag, og utarbeider retningslinjer for bruk av KI-verktøy. Ta kontakt.

    Få en uforpliktende vurdering Kontakt oss