Bedrift
Når er en avtale bindende
En avtale mellom bedrifter kan være bindende før den er signert. Muntlige utsagn, e-post og partenes handlinger kan være nok. Det avgjørende er hva partene har gitt hverandre rimelig grunn til å oppfatte som avtalt, om sentrale vilkår er avklart, og om det er tatt forbehold om binding.
Artikkelen gjelder avtaleinngåelse mellom næringsdrivende etter norsk rett. Særlige formkrav og regler om blant annet internasjonale kjøp kan gi andre løsninger.
Kort fortalt
Muntlige avtaler og e-post kan være bindende
Norsk rett har formfrihet som hovedregel. Det betyr at en avtale normalt kan inngås muntlig, skriftlig eller ved handling. Lovbestemte formkrav og avtalte krav om signering kan likevel gi et annet resultat. Skriftlig dokumentasjon er dessuten viktig for å bevise hva partene ble enige om.
En e-post med beskjed om at dere er enige og kan starte leveransen, kan tale for at avtale er inngått. Skal en signatur være en forutsetning for binding, må dette komme tydelig frem. At partene planlegger å skrive en mer utførlig kontrakt senere, utelukker ikke i seg selv at de allerede er bundet.
Tilbud og aksept
Avtaleloven kapittel 1 regulerer den vanlige modellen med tilbud og aksept. Et tilstrekkelig bestemt tilbud er som utgangspunkt bindende i akseptfristen, og en samsvarende aksept må komme frem i tide. Avtaler kan også bli til gjennom forhandlinger eller opptreden som ikke passer inn i denne modellen. Ved internasjonale varekjøp kan andre regler gjelde.
Disse reglene har særlig praktisk betydning
- Akseptfrist. Har tilbudet en frist, må aksepten komme frem før fristen løper ut, jf. § 2. Uten uttrykkelig frist må det normalt gis rimelig betenkningstid og tas hensyn til kommunikasjonsmåten. Et muntlig tilbud uten innvilget akseptfrist må etter § 3 andre ledd aksepteres straks.
- For sen aksept. Hovedregelen i § 4 er at en sen aksept regnes som et nytt tilbud. Hvis avsenderen tror aksepten er rettidig, og tilbyderen må forstå dette, må tilbyderen protestere uten ugrunnet opphold for å unngå binding.
- Aksept med endringer. Hovedregelen i § 6 er at et svar med endringer blir et avslag og et nytt tilbud. Også her kan tilbyderen få plikt til å protestere raskt dersom avsenderen tror svaret samsvarer med tilbudet, og tilbyderen må forstå det.
Signeringsforbehold og styreforbehold
Et tydelig signeringsforbehold kan hindre binding før begge parter har signert. Et styreforbehold kan gjøre binding avhengig av styrets godkjennelse. Forbeholdet må tolkes i sammenheng med kommunikasjonen og det partene senere gjør. Oppstart av leveransen kan skape spørsmål om forbeholdet er frafalt, men oppstart opphever ikke automatisk ethvert forbehold.
Slik gjør dere forbeholdet tydelig
- Ta forbeholdet tidlig og i selve tilbudet eller korrespondansen som leder frem til avtalen.
- Angi hvilken godkjennelse eller signatur som kreves, og hvilke deler av samarbeidet som eventuelt skal være bindende før dette.
- Avklar forbeholdet skriftlig før leveransen starter. Dersom noe må utføres i mellomtiden, avtal særskilt hva som bestilles og hvordan det skal betales.
Eksempel på signeringsforbehold: Ingen av partene er bundet til hovedavtalen før avtaledokumentet er signert av begge parter. Eventuelle bindende bestemmelser for forhandlingsperioden må angis særskilt.
Rt. 2014 side 100 bekrefter adgangen til å ta signeringsforbehold og betydningen av tydelig kommunikasjon. Eksemplet må tilpasses den konkrete avtalen.
Intensjonsavtaler og avbrutte forhandlinger
En intensjonsavtale, også kalt LOI, kan ha både bindende og ikke-bindende innhold. Overskriften avgjør ikke. Det må vurderes hva partene faktisk har avtalt, og om de har ment å forplikte seg til hovedavtalen. Bestemmelser om konfidensialitet, eksklusivitet og kostnadsfordeling kan være bindende selv om hovedtransaksjonen ikke er det.
Partene kan som utgangspunkt avslutte forhandlinger uten å inngå avtale. Illojal opptreden under forhandlingene kan likevel gi erstatningsansvar, for eksempel hvis en part gir misvisende signaler som påfører den andre unødvendige kostnader. Lange forhandlinger eller store forberedelseskostnader gir ikke i seg selv rett til erstatning eller til å kreve at hovedavtalen gjennomføres.
Hvem kan binde et aksjeselskap?
Personen dere forhandler med, må ha nødvendig representasjonsrett eller fullmakt. For et norsk aksjeselskap er dette de sentrale utgangspunktene
| Rolle eller grunnlag | Hva det gir adgang til | Rettskilde |
|---|---|---|
| Styret samlet | Representerer aksjeselskapet utad. Enkeltmedlemmer har ikke automatisk samme rett. | Aksjeloven § 6-30 |
| Signaturrett | Rett til å tegne selskapets firma etter gyldig tildeling. Omfang og signaturkombinasjon må kontrolleres. | Aksjeloven § 6-31 |
| Daglig leder | Representasjon i saker som inngår i den daglige ledelsen. Andre fullmakter kan gi videre adgang. | Aksjeloven §§ 6-14 og 6-32 |
| Stillingsfullmakt | Stillingen kan etter lov eller sedvane gi fullmakt innenfor bestemte grenser. | Avtaleloven § 10 andre ledd |
| Særskilt fullmakt | Omfanget følger av fullmakten og reglene som gjelder for den. | Avtaleloven §§ 10–18 |
Daglig ledelse omfatter etter aksjeloven § 6-14 normalt ikke saker av uvanlig art eller stor betydning for selskapet. Vurderingen avhenger av selskapets virksomhet og forholdene ellers. Det finnes ingen fast beløpsgrense. Daglig leder kan også ha særskilt fullmakt til en bestemt avtale.
Aksjeloven § 6-33 gjelder når en representant etter §§ 6-30 til 6-32 går ut over sin myndighet. For at disposisjonen ikke skal binde selskapet etter denne bestemmelsen, må selskapet godtgjøre både at motparten forsto eller burde ha forstått overskridelsen, og at det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende. Andre fullmaktsforhold må vurderes etter sine egne regler.
Foretaksregisteret viser blant annet registrerte roller og signaturrett. En ansatt kan likevel ha stillingsfullmakt eller særskilt fullmakt uten at dette fremgår der. Et enkelt styremedlem har ikke automatisk styrets samlede representasjonsrett. Be om nødvendig dokumentasjon på beslutning og fullmakt.
Slik dokumenterer dere hva som er avtalt
Send en presis oppsummering etter forhandlingsmøter, og be om uttrykkelig bekreftelse. Taushet er som hovedregel ikke aksept, men passivitet kan få betydning sammen med andre omstendigheter. Korriger derfor misvisende referater raskt.
Bruk tydelige betegnelser som Tilbud eller Ikke bindende utkast, og oppbevar e-post, chat, tilbud og vedlegg samlet. Et emnefelt erstatter ikke et klart forbehold i selve teksten. Ved større avtaler bør dere kontrollere registeropplysninger og be om dokumentasjon på eventuell særskilt fullmakt.
Ofte stilte spørsmål
Er en muntlig avtale bindende mellom bedrifter?
Ja, normalt. Det forutsetter at en avtale faktisk er inngått, og at loven eller et gyldig forbehold ikke krever en bestemt form. Manglende skriftlighet kan gjøre innholdet vanskeligere å bevise.
Er en avtale på e-post bindende uten signatur?
Ja, den kan være det. Det avgjørende er innholdet og omstendighetene, blant annet enighet om sentrale punkter og eventuelle signerings- eller godkjenningsforbehold.
Kan daglig leder signere alle avtaler for selskapet?
Nei. Den lovbestemte representasjonsretten gjelder den daglige ledelsen. Særskilt fullmakt eller signaturrett kan gi videre adgang. Ved overskridelse må blant annet aksjeloven § 6-33 vurderes.
Er en intensjonsavtale bindende?
Det avhenger av innholdet og partenes hensikt. Den kan være ikke-bindende for hovedtransaksjonen og samtidig ha bindende bestemmelser om for eksempel konfidensialitet eller eksklusivitet.
Usikker på om bedriften er bundet?
Molteberg Nilsen kan gjennomgå tilbudet, korrespondansen og eventuelle forbehold, og vurdere hvilke handlingsalternativer dere har.