Bedrift
Utbytte i aksjeselskap og reglene for lovlig utdeling
Et aksjeselskap kan dele ut utbytte når utdelingen ligger innenfor aksjelovens beløpsramme, selskapet beholder forsvarlig egenkapital og likviditet, og beslutningen er truffet på riktig måte. Penger på bankkontoen er ikke i seg selv nok. Styret må vurdere om selskapet tåler uttaket også etter at pengene er betalt ut.
Kort fortalt
Hvor mye kan selskapet dele ut?
Aksjeloven § 8-1 setter en regnskapsmessig ramme. Etter utdelingen skal netto eiendeler gi dekning for aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Beregningen bygger som hovedregel på sist godkjente årsregnskap, med de justeringene loven krever.
Tidligere utdelinger og andre disposisjoner som belaster samme ramme må tas med. Kreditt og sikkerhetsstillelser som etter §§ 8-7 til 8-10 skal ligge innenfor utbytterammen, kan også redusere kapasiteten. Virkningen av et aksjonærlån avhenger av hvilken regel og eventuelle unntak lånet omfattes av.
Deretter må styret vurdere forsvarligheten etter §§ 8-1 og 3-4. Tap etter balansedagen, usikre fordringer, lånevilkår og kommende betalingsforpliktelser kan begrense utdelingen selv om regnskapet viser fri egenkapital. Låneavtaler kan dessuten begrense utbytte utover lovens minimum.
Ordinært utbytte og tilleggsutbytte
Ordinært utbytte vedtas i forbindelse med den ordinære generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal holdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. Utbytte kan også vedtas senere på grunnlag av det samme årsregnskapet, så langt rammen og forsvarlighetskravet tillater det.
Generalforsamlingen kan ikke vedta høyere utbytte enn styret foreslår eller godtar. Utbytte er derfor ikke bare et spørsmål om hva eierflertallet ønsker å ta ut.
| Utbytteform | Beslutning | Regnskapsgrunnlag |
|---|---|---|
| Ordinært utbytte | Generalforsamlingen | Godkjent årsregnskap |
| Tilleggsutbytte | Generalforsamlingen eller styret med gyldig fullmakt | Sist godkjente årsregnskap innenfor gjenværende ramme |
| Ekstraordinært utbytte | Generalforsamlingen | Mellombalanse etter aksjeloven § 8-2 a |
En fullmakt til styret etter § 8-2 andre ledd må registreres i Foretaksregisteret før styret bruker den. Den kan ikke gjelde lenger enn til førstkommende ordinære generalforsamling. Styrets beslutning må ligge innenfor både fullmakten og loven.
Ekstraordinært utbytte krever mellombalanse
Ved ekstraordinært utbytte brukes en mellombalanse som er fastsatt og som hovedregel revidert etter reglene for årsregnskap. Balansedagen kan ikke ligge mer enn seks måneder før beslutningen. Revisjonskravet gjelder ikke når selskapet har registrert beslutning om fravalg av revisjon etter § 7-6.
Mellombalansen skal sendes til Regnskapsregisteret. Utdelingen kan først gjennomføres når mellombalansen er registrert og kunngjort der, jf. § 8-2 a. Det er denne betingelsen som må være oppfylt; loven oppstiller ikke en generell regel om at utbetaling alltid må skje på en senere kalenderdag enn vedtaket.
Hva må dokumenteres før utbetalingen?
Styrets forslag eller godkjennelse og generalforsamlingens vedtak må dokumenteres. Dersom styret beslutter utbytte med fullmakt, må også fullmakten og registreringen kontrolleres.
Dokumentasjonen bør vise beregningen av beløpsrammen og vurderingen av kapital og likviditet. Hvis forholdene endrer seg vesentlig mellom vedtak og utbetaling, må situasjonen vurderes på nytt før pengene overføres. Utbetalingsdagen kan etter § 8-3 ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen.
Hva skjer ved ulovlig utbytte?
Utgangspunktet i aksjeloven § 3-7 er at en ulovlig utdeling skal tilbakeføres. Ved blant annet utbytte gjelder et unntak dersom mottakeren ved mottaket verken forsto eller burde ha forstått at utdelingen var ulovlig. Unntaket må vurderes konkret; det gjelder ikke automatisk for ethvert uttak som bokføres som utbytte i ettertid.
Bestemmelsen har også en regel om ansvar for den som på selskapets vegne medvirker til beslutning om eller gjennomføring av ulovlig utdeling, og forsto eller burde ha forstått ulovligheten. Erstatningsansvar etter § 17-1 kan komme i tillegg når vilkårene er oppfylt.
Skatt på utbytte må vurderes separat
Lovligheten etter aksjeloven og skattebehandlingen er to forskjellige vurderinger. For personlige aksjonærer er aksjonærmodellen og skjermingsreglene sentrale. For selskapsaksjonærer kan fritaksmetoden gjelde, med vilkår og unntak.
Et lån til en personlig aksjonær kan være skattepliktig som utbytte selv om det selskapsrettslig er et lån. Et ulovlig utbytte er heller ikke skattefritt bare fordi det kan oppstå en tilbakeføringsplikt. Avklar skattevirkningene før uttaket gjennomføres.
Ofte stilte spørsmål
Kan vi ta ut utbytte flere ganger i året?
Ja, hvis hver beslutning har riktig grunnlag og selskapet oppfyller lovens krav. Tidligere utdelinger må tas med slik at samme utbyttekapasitet ikke brukes flere ganger.
Kan vi betale ut årets overskudd før årsregnskapet er godkjent?
Et overskudd som ikke inngår i sist godkjente årsregnskap, kan ikke uten videre brukes som nytt grunnlag for ordinært utbytte. Ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse kan være aktuelt når vilkårene er oppfylt.
Kan en eneaksjonær bestemme utbytte uten formaliteter?
Nei. Eneaksjonæren må også følge reglene om beslutning, dokumentasjon, beløpsramme og forsvarlighet. Selskapets penger er ikke aksjonærens private midler.
Få utbyttebeslutningen kvalitetssikret
Vi bistår med vurdering av utdelingsgrunnlag, beslutninger og dokumentasjon. Ta kontakt før utbetaling dersom dere er usikre på utbyttekapasiteten eller har uttak som må avklares. Førstevurderingen er gratis og uforpliktende – bruk kontaktskjemaet.